Nils Henrik EldrupNils A. Røkke
Kostnadsoverslagene for CO2-håndtering varierer sterkt i den offentlige debatten. Ettersom det kostet 5,3 milliarder kroner på Kårstø i 2006, hvorfor skal det da koste 25 milliarder på Mongstad i 2018? Denne artikkelen peker på kostnadsdrivende elementer i norsk realisering av CO2-fangst og hva det kan komme til å koste i fremtiden. En analyse av kostnadsbildet for et generisk CO2-fangstanlegg og et anlegg i Norge er gjennomført som ledd i en diskusjon av hvorfor kostnadene blir høye i Norge. Likeledes er det analysert hvordan prisen kan endre seg i et mer modent marked og ved mer effektive beslutningsprosesser, prosjektgjennomføringer og en mer normal industriell tilnærming til utviklingen av slike prosjekter. Sammenligningene er gjort for fangstanlegget og er basert på et anlegg for etterrensing (post combustion) for et gasskraftverk med de mest moderne gassturbintypene. Konklusjonen er at kostnaden for selve CO2-fangsten er relativt lik for et anlegg uavhengig av om det er plassert i Norge eller et annet sted i Europa. De høye kostnadene som preger debatten i Norge, gjelder primært tilleggskostnader for infrastruktur, kontraktsmodeller og at hvert anlegg må bære alle kostnadene med tilførselssystemer selv. Analogien til bilkjøp er slående. Bilens kostnad levert på kaia er omtrent den samme overalt i verden. Men det er stor forskjell på kostnadene om du velger å plusse på bilprisen med kostnaden for bygging av veier, etablering av et servicenett og bygge ut bensinstasjoner. I Norge er situasjonen sammenlignbar med dette for CO2-håndtering. Det er mulig å gjennomføre CO2-fangst i Norge til en lavere kostnad enn det som er kommet fram så langt. Dette krever at man har en helhetlig tilnærming til prosessen som tar hensyn til særlig kostnadsdrivende valg. Teknologien for å rense ut CO2 fra røykgasser er ikke spesielt kostbar. Det vil være mulig å fange CO2 fra gasskraftverk til en kostnad ned mot 500 kr/tonn CO2 (ca. 60 ?/tCO2) i fremtiden. Det tilsvarer et påslag i gasskraftprisen på 15 til 20 øre/kWh for fangstdelen av CO2-kjeden, for hele kjeden kan dette utgjøre rundt 30 øre/kWh. De første anleggene vil være dyrere. Med dagens kvotepris på rundt 15 ?/tCO2 er CO2-fangst ikke lønnsomt, men det er grunn til å tro at kvoteprisen vil nærme seg rensekostnaden fra 2020. Dette er tidspunktet EU har satt for full auksjonering av alle kvoter for blant annet kraftproduksjon. Kvoteprisen kan da komme i leiet 40-60 ?/tonn, som vil gjøre CO2-håndtering mer attraktivt.